torsdag 22. oktober 2015

Oktober 2015

De siste fire uke e har jeg vært i praksis! Jeg har vært lærerstudent i skolen i en 10ende klasse. 10ende er høyt tempo, masse hormoner og mye fagstoff. Jeg somikke tør å stupe, har lært vekk svømming og crawl. Hver ledige time har gått til forberedelser, lese seg opp og retting av prøver eller lekser. Jeg har hatt matte, naturfag og gym. Like gøy som slitsomt: veldig. 






I løpet av de ukene har jeg glemt å trene og nesten glemt å puste. Så nå føles kroppen slapp og rar. 

Denne uka har jeg begynt på nytt. Å trene og å meditere. Ikke noe hokuspokus.. Jeg løper og har brukt NRK sin 20 minutters sittende meditasjon.  Og det oppleves helt likt. Å komme i gang er grusomt. Det føles ikke som jeg er skapt for bevegelse. Min kropp lider når jeg beveger meg med høy puls. Det er utrolig hvor raskt kroppen har forandret seg. I sommer var det deilig å løpe,  nå er det som om jeg skader meg selv og hvert molekyl i kroppen lider. I meditasjon, som jeg kunne gjøre i en time uten problem, sliter jeg etter to sekunder. Oppmerksomheten min flyr som en sprettball. Jeg er pent nødt å akseptere at tankene raser avgårde. 


Nå nærmer eksamenstid seg og jeg trenger effekten av trening av kropp og tanker. Derfor må jeg klare å komme inn i det igjen. Uten treningen er jeg en redusert versjon v meg selv. Både fremtiden og nåtiden tjener på at jeg tråkker over denne sinnsykt teite dumme dørterskelen.. -du vet dørstokkmila?! 






Kanskje du hører fra meg igjen