lørdag 25. juli 2015

Forventningskrasj

Noen ganger blir ikke ting sånn som man har tenkt. Som denne kalde sommeren, været i syden, hytteturen med venner, forhold med familie eller ja, hva som helst. 


Det handler om at vi bygger opp forventninger. Vi ønsker oss et hyggelig besøk hos familie, vi lengter etter sommervarmen, vi lager oss tanker om hva vi mener er riktig og burde skje. Noen ganger bevisst, andre ganger ubevisst. Som hvis hele kroppen lengter etter anerkjennelsen vi vet vi fortjener, og vi får spørsmål om noe vi er svak på isteden. Vi håper, lengter og forventer.


Det er når det ikke skjer, vi blir skuffa. 


Å legge hele sommeren i hendene på været er en dårlig løsning, når det hagler i juli.. Å forvente skryt fra en fornærmet person blir omtrent det samme. Når du har jobbet i mange timer for å levere noe fantastisk og det eneste de ser er at fargen er feil.


Jeg er inne med deilige steiner på bordet. Det er godt å ha det fint rundt seg. Ryddig nok altså 


Jeg er der akkurat nå. At jeg har forventinger som ikke oppfylles. Det er vanskelig å bli venn med det at det kun er jeg som egentlig kan gjøre meg lykkelig. Jeg kan ikke kreve at noen sier de rette tingene. De har sine liv. Jeg kan ikke kreve at været blir varmt, det har sin gang. - jeg kan passe på meg. 

Det er mulig å være sin egen beste venn. Man kan prøve hvertfall. Det går an å si til seg selv at "åkei, nå ble det sånn denne gangen, men du fortjener selvfølgelig bedre. Det er nok en grunn til dette og det har ingenting med din verdi å gjøre. Du er jo deg! Siden vi ikke kan bestemme over det, hva kan du gjøre i ditt liv, for å trives likevel?" 

Jeg merker at foreksempel trening, god mat, latter, nærhet og familie gjør meg glad og rolig på innsiden. Ja, men da må det være min medisin på sånne dager! 

Hva gjør du for å ta vare på deg når ting ikke blir som du ønsket?