tirsdag 9. juni 2015

Siste uke

Det verker i hele kroppen. Jeg vet hverken inn eller ut. Jeg får nesten ikke puste. Tre dager til jeg kan hvile. Jeg overlever kanskje? Nå ser ingen belønning god ut. Alt er vondt for jeg har ikke pust. Drømmen er grå.

Dette er ufornuftig rovdrift og ikke å være snill med seg selv. Oppgjøret blir ufattelig dyrt. 

Når arbeidet er så tungt at selv ikke lyset ser lyst ut, da har det gått for langt. Når det å stoppe opp koster mer enn å fortsette. Da er alt feil. Jeg vet bedre



Jeg må stoppe. Rett før mål har jeg ikke mer futt. 


Jeg legger meg ned foran målstreken. Utslitt og stolt over å ha kommet så langt. 


75% fullført





kryper under teppet. Gråter og ler, sovner.