tirsdag 12. mai 2015

Ferdig med første eksamen av tre store :D



Jeg er kjempestolt over å endelig ha lagd en video til bloggen ..og hadde ikke akkurat forventet at dataen skulle svikte meg nå! Den har vært trofast siden 2011 😘 håper å ha data igjen og lage en til etterhvert.


Så ..


I dag har jeg utrolig nok hatt enda en god dag! Det har vært steintøft med den eksamenen jeg hadde i går. Eksamen gikk uendelig mye bedre enn jeg fryktet. De siste ukene har jeg strevd med motivasjon, ensomhet og å holde motet oppe. Så til de grader. På en eller annen måte har jeg nå klart å komme over kneika. Nå bruser lykkehormoner i blodårene mine litt hver dag og jeg lurer på om det er meningen at jeg skal være så teit lykkelig? Livet er fortsatt urettferdig, tungt og fullt av utfordringer.  


Jeg hører på tøysete musikk og danser aleine uten at noen ser på. Jeg rømmer fra oppvasken en hel dag og nyyyter å få besøk av en venn som prater om seg selv i en evighet! Så får jeg snakke om meg og min venn blir sint for det som er urettferdig og sier sannheten, jeg lytter. Min venn gleder seg når jeg har det bra og setter pris på meg. Jeg føler meg heldig som kan besøke en venninne på psykiatrisk døgnavdeling og le og grine litt der også. Å få øyekontakt og vite at hun vet akkurat hvor vondt livet kan være, men fortsatt ville leve.

For to uker siden var jeg absurd ensom, ringte tre venner uten å få snakke. Da ble jeg så lei meg at jeg ikke klarte samle mot til å ringe fler. Jeg sendte sms med enda 3 til uten å klare å få til noe med de heller. La ut meldinger på facebook, uten napp der heller. Da kjente jeg motet renne ut mellom fingrene som sand. Så tungt at jeg følte hjertet synke ned i et uendelig mørke. Jeg lot mørke sluke meg og tårene trille på badet. Etter veldig [lenge og ganske kort] tørket jeg fjeset, satte på radiopop høyt og kjente på rytmene. Junioren ble med på butikken og vi kjøpte engangsgrill. Vi grillet og fjaste og junioren sovnet smilende ved siden av meg. Mørket forsvant når det ikke fikk kontrollere meg. Jeg er overrasket over at det kunne miste makten så lett. Men det ulmer fortsatt der inne. Det bare eier meg ikke! 


I dag mistet jeg bussen og gikk hjem på 40 minutter heller enn å vente i 90. (nesten) Hele veien hjem snakket jeg med min bror om ensomhet og livet. 


Jeg er rik  {på venner, oppvask og kjærlighet}