fredag 29. mai 2015

60 og full av krutt

Livet går i faser. Det forandrer seg. Når jeg blir 60 skal jeg ha vært i en sånn god full av krutt fase som denne 60 åringen!!


Det siste minuttet er best ;)



video platformvideo managementvideo solutionsvideo player

Ryddetid

Rydding er en drittjobb. Men det er ingen som rydder etter meg. Et stort problem er at jeg ikke plukker opp etter meg. Det er veldig mange halvveis avsluttede prosjekter som gjør at rotet vokser. Hver gang jeg går ut på terrassen henter jeg et par sko. Nå står det fire par sko i stua. De går ikke ut i gangen av seg selv.


Kjøkkenet:


På nært hold



Hva er rot?? hva er ryddig nok? 




Det er utrolig trist når noen skammer seg så mye over noe at de isolerer seg. som hvis jeg ikke skulle invitere gjester pga rotet. eller når noen tror en personlig egenskap gjør at de må holde seg unna folk. 

Det er min lengsel: at du skal vite at det er ryddig nok! -at du er god nok. -->akkurat som du er.


Så kan vi sammen finne måter å forbedre livet, vanene og andre ting for å få et litt ryddigere og bedre liv. Jeg har testet en del og feilet i en del. Jeg håper jeg kan dele noen erfaringer fremover ;)





PS. dette er gamle bilder fra gamle leiligheten, jeg håper på å få tatt noen bilder fra nyhjemmet. inntill da har jeg samme vanene og, ja, du kan jo gjette hva frukten av det er.. 

torsdag 28. mai 2015

ordstrømmer

er usikker



hodet er fullt av ord og samtidig litt tomt.







BrownGuacamole
I min hverdag har det vært enormt mye ord i det siste. Jeg har engasjert
og brukt enormt mye tid på å være i en strøm av ord. Jeg er interessert, deltar, men brått kjenner jeg at det har gått over en grense. En grense jeg ikke vet hvor går.


Ordene strømmer ut, det fins en uendelig kilde til spennende saker å snakke om. Det er så mye å finne ut av og ordene kan beskrive den samme prosessen på en milion forskjellige måter og fortsatt ikke få med alle aspekter.




To temaer jeg har utforsket mye før søvn og stillhet har blitt nedprioritert. Uten at jeg vet når eller hvordan det skjedde. Energilekkasje. Som om man har spist for mye av den deiligste kake og blir kvalm. stopp!










Pause.

Cycling man

Kroppen lengter etter å være uthvilt, mett og å gå barbeint. Min jobb å passe på meg.

Denne uka har jeg konkludert med at den perfekte balansen i livet ikke finnes. Jeg proklamert det til damen ved siden av meg på bussen: "den perfekte hverdagen finnes ikke". Det er hele tiden noe som må balanseres og omprioriteres. Livet er i forandring hele tiden. Vi må huske hva som er viktig for oss og hele tiden sikte på det. Samme hva de andre sier. Selv om det kan se ut som vi er inkonsekvente mot de andres forventninger for oss. Hva vil jeg? Hva gjør meg glad? Hvordan bryte løs?



Nå skal ordstrømmen på pause.

stille

mandag 25. mai 2015

Saftige & lynkjappe muffins

Toro og jeg klarte det! Vi lagde superdeilige muffins :)

En pose sjokolademuffinspulver, en pakke vaniljekrem. 

Lag muffinsene, fyll opp formene 2/3 fulle. Ha i en stor teskje vaniljekrem midt oppi muffinsrøra. Når jeg gjorde det så trodde jeg det gule skulle ligge oppå som sånne skoleboller.. Men neida. Det sank nedi og skjulte det. Jeg lot de steike som om det var store former, selv om de var små, for å være sikker på at de var ferdige. (Brukte ikke opp all vaniljekremen)


Mmmmmm, saftige, deilige, myke vanilje-sjokomuffins

fredag 22. mai 2015

Spirituelt snobberi


Jeg vil løfte frem en venninne. Stine. Vi prater mye og snakker om hvordan vi kan bli vår egen beste versjon, og mye annet spennende. Det handler om å leve livet fullt ut. 






Vi så en video sammen om et eller annet, så; vertinnen nevner spirituelt snobberi som noe man bør styre unna. Du vet, hvis man har tenkt mye på meningen med livet eller valgene man har gjør, og så møter man en som er veldig overfladisk og lit gjennomtenkt. Da kan det være lett å bli ovenfra og ned. Kanskje ikke men ord, men definitivt i tanker og holdninger, "se ned på" den som ikke har funnet ut av tingene.. Det er spirituelt snobberi. 

Stine er lynkjapp. Hun skjønte umiddelbart at det var noe hun hadde gjort. Og jeg nikket når hun forklarte seg. Ja, det var helt klart snobberi. Hun begynte straks å tenke på hvordan hun kunne bli bedre og veien videre. 


Mens hun snakkes kom det sakte over meg.. Kanskje jeg også? Ikke mest ovenfor mine nærmeste, jeg aksepterer at de er på sin egen personlig reise i livet. Men alle de andre? Hun overfladiske som ler hånlig når jeg protesterer på foreleserens påstander? Hun godt voksne som bor hjemme hos mor og far og skyller på de når hun ikke får til å rekke avtaler? Han som har er rotehus og får mor til å ta klesvasken?Jupp! Hva vet jeg om deres indre reise? Hvem er jeg til å dømme de? Nope. Jeg har enorm respekt for de som står midt oppi sin egen reise. Kanskje står de stille! Men det er ikke min rolle å være "bedre" enn de. 


Takk Stine! Du er super 💗


onsdag 20. mai 2015

Blomster inne

Blomster gjør meg glad. Så da tar jeg ansvar.


Knekker kvister av min egen busk og driver frem inne. Rohdodrendron (tror det staves sånn?).


De blir helt hvite. De står utsprunget på "sofabordet" på forrige innlegg fra huset.

mandag 18. mai 2015

Nyhjemmet


Siden februar/mars engang, har jeg bodd i en ny leilighet. Ny for meg, ikke verden. Den har vært et fint hjem siden slutten av 80-tallet og huset et røykende ektepar i alle årene sine. Da er det mye å finne på, for å si det sånn.. 

Heldigvis er det god plass her:
På bildet: bord+stoler finn.no/gisvekk, kurv+duk arv, teppe+pute+skål IKEA, epler matbutikken,saueskinn bondensmarked 



Etterhvert har eske etter eske med bodfyll kommet inn og huset er ikke lenger tomt og luftig. Sånn som på bildet over. Masse plass og laaaang gang. Esker halvveis opp til taket. Kjenner minimalisme tiltrekker meg, sånn som hos TheNester, så MYE må ut. Bitte litt omgangen. Hvorfor så sakte? Fordi jeg er sliten. 



Hviler i soffan i dag. Jeg er rik på mye annet enn penger.
Sofa fra IKEA, resten er det meg og finn som har fikset. finn.no altså ;)

tirsdag 12. mai 2015

Ferdig med første eksamen av tre store :D



Jeg er kjempestolt over å endelig ha lagd en video til bloggen ..og hadde ikke akkurat forventet at dataen skulle svikte meg nå! Den har vært trofast siden 2011 😘 håper å ha data igjen og lage en til etterhvert.


Så ..


I dag har jeg utrolig nok hatt enda en god dag! Det har vært steintøft med den eksamenen jeg hadde i går. Eksamen gikk uendelig mye bedre enn jeg fryktet. De siste ukene har jeg strevd med motivasjon, ensomhet og å holde motet oppe. Så til de grader. På en eller annen måte har jeg nå klart å komme over kneika. Nå bruser lykkehormoner i blodårene mine litt hver dag og jeg lurer på om det er meningen at jeg skal være så teit lykkelig? Livet er fortsatt urettferdig, tungt og fullt av utfordringer.  


Jeg hører på tøysete musikk og danser aleine uten at noen ser på. Jeg rømmer fra oppvasken en hel dag og nyyyter å få besøk av en venn som prater om seg selv i en evighet! Så får jeg snakke om meg og min venn blir sint for det som er urettferdig og sier sannheten, jeg lytter. Min venn gleder seg når jeg har det bra og setter pris på meg. Jeg føler meg heldig som kan besøke en venninne på psykiatrisk døgnavdeling og le og grine litt der også. Å få øyekontakt og vite at hun vet akkurat hvor vondt livet kan være, men fortsatt ville leve.

For to uker siden var jeg absurd ensom, ringte tre venner uten å få snakke. Da ble jeg så lei meg at jeg ikke klarte samle mot til å ringe fler. Jeg sendte sms med enda 3 til uten å klare å få til noe med de heller. La ut meldinger på facebook, uten napp der heller. Da kjente jeg motet renne ut mellom fingrene som sand. Så tungt at jeg følte hjertet synke ned i et uendelig mørke. Jeg lot mørke sluke meg og tårene trille på badet. Etter veldig [lenge og ganske kort] tørket jeg fjeset, satte på radiopop høyt og kjente på rytmene. Junioren ble med på butikken og vi kjøpte engangsgrill. Vi grillet og fjaste og junioren sovnet smilende ved siden av meg. Mørket forsvant når det ikke fikk kontrollere meg. Jeg er overrasket over at det kunne miste makten så lett. Men det ulmer fortsatt der inne. Det bare eier meg ikke! 


I dag mistet jeg bussen og gikk hjem på 40 minutter heller enn å vente i 90. (nesten) Hele veien hjem snakket jeg med min bror om ensomhet og livet. 


Jeg er rik  {på venner, oppvask og kjærlighet}