tirsdag 27. januar 2015

2015

Omtrent som i fjor kom det nye året fryktelig fort. Omtrent som i fjor har jeg troa på at året skal bli bra. 

Men i år er det noe nytt: jeg skal skilles. 9 år og 10måneder av livet, et kapittel, er over.


Vi er midt oppi alt sammen. Ikke uvenner, ikke kjærester. Halvveis ute, halvveis inne. 

Jeg ofrer halve meg uten å nøle, den andre halvdelen lider. Det er steintøft å ha ansvar for barn midt oppi dette. Hver dag er det et barn som settes over alt. Hver dag svelger jeg kvalmen og venter på enda et brev, en svarfrist eller at 4uker skal passere. At en bank skal vurdere. Å motvillig finne ut av et nytt liv. Å akseptere min begrensning. Det er en øvelse for sjela: hvem er jeg nå? hva vil jeg være? hvordan?


Det er nye muligheter og en ny hverdag i sikte. Akkurat nå har jeg det vondt. Akkurat nå kan jeg ikke annet enn å forestille meg at 2015 kommer til å bli veldig mye bedre etterhvert.