lørdag 12. oktober 2013

Mindfullnessvideo

Siden september har jeg gått på kurs i mindfulness hver uke. Hver dag (med en god del unntak) har jeg gjort ca en time med øvelser.

          bilde av brianoldham         


mer om meg etter dette:

Her er en forklaring på hvorfor!



I mindfulness gjør man noe som sikkert kan kalles meditasjoner. De er nøye utvalgt og tilpasset ... ehh.. "det vi prøver å oppnå"? nå er jeg på tynn is. for jupp, dette er vanskelig å formulere


Tanken er at vi har et samfunn fullt av stress. Stress virker negativt på kroppen. Ting som søvnvansker, hjerte-karsykdommer, stoffskiftesykdommer, diffuse plager, angst, overvekt, depresjon, demens, mulskel og skjelletplager, revmatisme ... you name it! Det kan relateres til eller forværres av stress.


Greia er altså at meditasjon fører kroppen inn i en tilstand med motsatt effekt. I ytterste konsekvens kan man si at meditasjon kan forbedre og forebygge de samme plagene.. ergo..



Denne videoen foklarer det veldig bra!
video



Hver dag finner jeg en stund til meg selv. Der skal jeg lytte til kroppen, tankene og følelsene. Bare det å lære å skille de har vært en oppdagelse!


Denne uken lærer vi om at tanker er ikke sannhet. Det fikk jeg en skikkelig aha på en kveld: Jeg hadde tenkt å snakke med supermannen min. Han har lange dager og stupte rett fra skrivebordet (innlevering neste dag) og ned i dyna. Lykkelig kone satte jeg meg en kveld vedsiden av han for  endelig å få fortalt om hva som foregår i mitt indre kaosrom. Og så, han som våkner av at junior snur seg i senga, sover. før jeg har snakket ferdig! Og så jeg som trenger respons og greier.. Da! kjente jeg de, de depresive tankene jeg ikke tenkte over før. Den indre stemmen som sa at jeg er uinteressant og at mine ord er så lite spennende, at jeg er så uviktig at ingen bryr seg.. listen fortsetter.. Hjertet som pumper, tårer som trykker bak øynene. Æsj. Heldigvis hadde jeg kursheftet og ingenting annet å dille med. Jeg fikk lest meg gjennom tekstene. Supermannen snorket seg gjennom det hele. 

Altså:

Tanker er ikke sannhet. Jeg er verken kjedelig, uviktig eller uineressant. Supermannen fortjener å sove kl 23 om kvelden. Det jeg øver på med mindfulness er å ta følelsene, tankene (hele pakka) og demontere den og å se på de som om jeg nesten var en annen. Jeg var på det tidspunktet trøtt, klar for å prate med mannen, entusiastisk og glad. Skuffelsen over "avvisningen" er naturlig og kanskje litt voldsom i forhold til hendelsen. Inne hodet mitt hadde jeg før bare tenkt typisk og blitt til et steinansikt. Jeg trenger ikke å bli sint og enda mer lei meg for at jeg har de følelsene jeg har. For det er et problem: Når jeg først er lei meg blir jeg gjerne dobbelt så trist fordi jeg er sint på meg selv og trist for at jeg er trist. De følelsene jeg har er det de er og det hjelper å plukke kroppen, tankene og følelsene fra hverandre. Hvor kommer det fra, har det rot i virkeligheten, er det mulig at det er andre grunner.. osv.


Djiiiis.. det er sånn det er. Og jeg er takknemlig for at jeg lærer disse tingene og kanskje, kanskje kan lære å komme meg videre.