mandag 30. september 2013

Rydde + krise + hjelp

Jeg må rydde! Men jeg har kortslutning. hvor skal jeg begynne? KRISERYDDING

Når huset er snudd opp ned. Når kaoset sitter i veggene. Da har jeg en som kan hjelpe deg. Det vil si, hun hjelper meg. Så her er ryddetipset når du har en time på å gjøre huset presentabelt!


Når jeg ikke ANER hvor jeg skal starte.
Da er det jeg bruker denne podcasten:





I denne podcasten tar Flylady (min husmormentor) utgangspunkt i at huset er fullstendig krasjet, og at svigermor kommer på besøk om en time. I 60 minutter gir hun oppmuntring, instruksjoner og veiledning til hvordan de viktigste flatene og rotene i huset skal blir borte. Kjøkkenet, badet, stua og gangen, blir presentabel!!!! Utrolig men sant! Hvertfall for meg.





Dette er ingen lett løsning. Men for meg er det en løsning. I 60 minutter er det svette og halvgode løsninger. Men resultatet er strålende. Hun er ganske streng. 2 minutter på å tømme opvasken? Men jeg blir utrolig produktiv, jeg får velmente instruksjoner og noen ganger, (foreksempel hvis jeg ikke har haugevis med papirer på stuebordet) får jeg skvist inn oppgaver som er viktige for meg. Som å fjerne hundehår fra dørmatta.




Takket være Flylady har jeg hatt ryddig stue+kjøkken hele helgen!

Elsk!




Jeg kan fint innrømme at jeg skulle ikke ha besøk denne gangen, dessuten er jeg ikke flau over rotet mitt og har verdens søteste svigermor. De som ser bare støv når de kommer inn hos meg, fortjener ikke menneskene de går glipp av. 



fredag 27. september 2013

Sommeravvenning




Høsten er visst tiden da mange blir syke (hvertfall småbarnsforeldre.).. Jeg er utrolig glad for å være ferdig med en heftig 6ukers periode med mye sykdom. Nå er jeg handikappet av betennelse i høyre arm/håndledd.

Hva har jeg gjort for å fortjene dette!?

Ehem ... neida :) en klump på toppen av håndleddet er alt du ser. Så nå er alt venstrehåndsarbeid.. Jeg har ikke tenkt over hvor mye jeg bruker den. Og jeg har nok en gang fått en påminnelse om at gullungen er blitt stor. En blytung skatt på ca 20 kilo. Lett som en plett når kroppen fungerer. Men altså ikke nå. Vondten sitter i nakken og går helt ned gjennom armen, der der er varmt og hovent. yess



Heldigvis er jeg ikke alene. I tillegg er jeg rik, ufattelig rik


nytt innlegg om rydding kommer snart! *yndlingstema *stortbehov *hehe

tirsdag 17. september 2013

Forkjøla&frisk igjen til bursdag

De siste ukene har vært tøffe.

Det er utrolig slitsomt å være syk. Det tar sikkert motet fra de fleste, meg også. I tillegg hadde jeg hjemme en syk propellgutt. Det er utrolig hva disse ungen får til med øreverk og 39 i feber! Jeg som orker lite, orket ingenting. Hva gjør man, når det blir slitsomt å stå opp og kle seg? Jeg orket en av dagene å skrive et innlegg, men sensurerte meg selv, for jeg likte ikke det jeg skrev.



Den ene dagen tror jeg jeg satt i tre timer og så på sydenturer på nettet. Jeg lengter etter sommeren allerede, ha ha. Her er den sensurerte klageteksten:



jeg tillater meg å klage i dag..

klage klage:  skikkelig halsbetennelsebihuleverkøresus og jammen kom ikke tante Roed (mensen mao.) på besøk. hun var ikke velkommen, men trengte seg på og hvem er jeg til å stanse henne? gahh
dette skal gå over.




Akkurat nå skulle jeg ønske det fantes et dypt mørkt varmt hull der jeg kunne trekke meg tilbake noen dager. Det føles som det aldri skal forsvinne, at jeg alltid blir syk, at kroppen ikke fungerer, at jeg mislykkes gang på gang, at kroppen ikke tåler en døyt, ja listen fortsetter....



Jeg minnes.. på fredag og lørdag forrige uke hadde jeg masse energi, lagde middag, muffins, ryddet etter meg, leste, betalte regninger, svarte på mail. I dag kan jeg bare sitte her og tenke på alt jeg skulle-burde-kunne ha gjort og kjenne at det setter seg i nakken.



Sånn har det vært. Nå er det over. En av verdens beste legen (helt objektivt) skrev ut antibiotika og kroppen er nå fri for gørr og snørr. Igjen sitter en sliten skrott. Heldigvis er det tid og rom for at jeg kan ble bra igjen.




I dag er min bursdag, og enda det har skjedd nesten nada, er det en av de beste bursdagene til dags dato.  :)

tirsdag 3. september 2013

Ny selvinnsikt og hva nå?

I går begynte jeg på et kurs i Mindfullness.


bildekilde http://dippsi.psi.uniroma1.it/archivionotizie/liberarsi-dalle-emozioni-negative





Det skal gå over 8 uker og er spesialtilpasset psykisk psyke som meg. Så i går startet en gjeng på 15 deltagere å øve på forskjellige teknikker. Tanken er at jeg har mengdetrening i depressiv tankegang og at jeg gjennom kurset skal få mengdetrening i et alternativ. Jeg så over skulderen til psykologen at de planlegger at jeg skal være frisk når kurset er over, ifølge planen. Ha ha, da må det bli bra!



bildekilde http://www.aphti.ie/shop/4575212044/Mindfulness-Meditation-Workshop-24-08-2013/5987643




dette er min oppdagelser og refleksjoner fra kursstarten i går
  • jeg klarte ikke å kjenne at jeg holdt en rosin på flat hånd. Jeg måtte klemme på den for å kjenne den i det hele tatt. I løpet av kurset forstod jeg at jeg trolig blokkerer en del inntrykk for å unngå vanskelig følelser. Hmm. Nå skal jeg lære meg å kjenne etter.
  • Jeg trenger ikke å bli stresset hvis jeg ikke får den effekten av øvelsene som de instruerer. Det er ikke å være mislykket å ikke kjenne vekten av en rosin i hånden.
  • Når jeg er på kurset og telefonen er av, har det ingen hensikt å få hjertebank og bli svett av tanken på om jeg har parkert på beste plassen, om det går bra med mann og feberbarnet, eller å bli engstelig for rushtrafikken som starter om 2 timer. Og får jeg bekymringer, trenger jeg ikke bli skuffet over meg selv, det er normalt.
  • At tankene raser videre og flyr fra sted til sted, kaller psykologene som leder kurset for monkey-mind. De hopper fra sted til sted.
  • Mine tanker hoppet av sted og endte med at jeg ikke strakk til, gang på gang. Jeg trenger ikke å bli bekymret eller føle meg unormal av den grunn. Det er en del av den depressive tankegangen jeg skal avvennes. 
  • I øvelsen med rosinen fikk jeg assosiasjoner til å tråkke og skli på en rosin, rosin i bilen mellom trange plasser og rosiner i gulvteppet. Dette er assosiasjoner som minner meg om at jeg ikke strekker til, for jeg orker ikke rydde og da blir "alt" værre. Jeg trenger ikke være redd for den typen assosiasjoner. Det er normalt.
  • Jeg passer til kurset.
  • Jeg er ikke den tristeste der. 
  • Vi må ligge på matter på gulvet, så neste gang skal jeg ha med varme sokker så jeg slipper å fryse på tærne. Jeg skal velge et varmere teppe å ha over meg og ikke være flau når jeg ikke klarer å reise meg og må knekke ryggen i tre retninger for å komme med opp til slutt. (Fortsetter hos naprapat ;) )
bildekildehttp://www.thedynamicturnaround.com/mindfuleating.htm



I 8 uker må jeg gjøre en time med hjemmeøvelser hver dag. Vi skal ha heldagssamlinger og to timer kurs hver uke. Flaks at jeg har kjøpt meg en deilig ny yogamatte, nå skal den slites! Hadde dessuten prøvetime på en yogaskole på fredag og det blir kjekt å dele treningen med fine folk. Jeg vet ikke helt hva de andre på kurset har av utfordringer. En sa at h*n var manisk depressiv og en nevnte depressjon. Jeg tror en fellesnevner er depressive tilstander, uten at vi er helt like på noen som helst måte ;) Fullstendig unike med hver våre kamper og utfordringer. Det vi har til felles er at vi er mennesker på jakt etter endring <3






Du kan kjøpe dette bildet hos istockphoto.com

Jeg skal altså hjernevaskes og omprogrammeres fullstendig på en klinisk og gudløs måte. Heldigvis er det ingen som mener at jeg ikke kan fortsette å tro. Jeg tror nemlig fortsatt at Gud er der hos meg. Jeg ser på dette som trening i å takle de vanskelige tankene og å snu en del negative tankebaner. Oh så spennende! Grugleder meg, dette er nemlig skikkelig gont.. (godt+vondt)