søndag 11. august 2013

Sensommer

Dette er et personlig innlegg så ikke les her om du driter i meg. !Advarsel!





Nå nærmer sommeren seg slutten. Oppsummert kan jeg si at jeg har spist meg god og rund, blitt rød i kinna, hatt det passe spennende og rolig. ( - så myk og fin har magen blitt, at morfar annonserte min graviditet, ehh)

bilde via creative commons



Helt ærlig gruer jeg meg til alle drar tilbake til jobb og skole. Da blir det mer synlig at jeg blir igjen :( Jeg har ikke funnet fred, med å være syk/naver/gørr... det er ikke lett når jeg i utgangspunktet ser på meg selv som en driftig, fremadstormende og initiativrik dame. Istedenfor sitter jeg å "samler støv", neida... Jeg skal kanskje få plass på et kurs i mindfullness. Det må jo blir bra :p


Hva feiler jeg? I tillegg til en utmattelse i tilbakegang (min versjon av diagnosen utbrent),  har jeg tilbakevendende depresjon (som ikke er i aktiv fase?) og på vei tilbake etter en misslykket kur med antidepressiva.  Ding ding ding! Herlig blanding. I praksis betyr det at jeg heller vann på middagen og setter rene vannglass i kjølekapet. Det meste ordner jeg etter meg, så om du kommer på besøk eller treffer meg på butikken, ser alt ok ut. Det er bare at de færreste vil betale for galskapen per i dag. Har du kuren for denne tilstanden, spaserer jeg gjerne Oslo-Tromsø som betaling. (Det kommer til å ta tid men er verdt det for å bli "normal").







Imorgen starter de fleste med jobb-skole-barnehage. det er både godt og vondt. Heldigvis skal vi samarbeide om å gjøre det til noe godt!