mandag 17. juni 2013

Lykkelig ektemann

- iPad4 in da house -

Å jada! Nå sitter vi her til langt på natt! Det erke no galt og jeg harke gjort no´





Her ser du sist mote. Kæsj-gul kjole og turkist smykke. Kan jo late som det er sommer, selv om været ikke spiller på lag?




Jeg satt her helt uskyldig og prøvde å løse Java-mysteriet i nettbanken, og siden gubben sitter urørlig og spiller spill på sin bursdagspresang (o-lykken) merker ikke jeg at klokka har spolt frem to timer! Klokken er offisielt 1 om natta.
  (Herlig når gubben får sånn fin gave! Erke hvert år man blir... hva-det-nå-er ;) glad i deg )

Da tar jeg selvsagt til fornuft og skriver et blogginnlegg. 
Herlig søndag! 


(: Klar for en ny uke! :)







Gleder meg som en unge til neste time hos naprapaten. For nå puster jeg på en ny måte. Jeg våkner litt mer uthvilt. Jeg kan snu meg når jeg rygger. Jeg er ikke "nødt" å knekke hofte/rygg/kne/nakke/skuldre hver gang jeg skal flytte på kroppen. Jeg har gjort aktivt husarbeid (feks skuflet kaninbæsj) i 5 timer sammenhengende!!!! Jupp, først nå når ting er på vei til å endre seg, ser jeg hvor jeg var. Tenk om alt bare var stive muskler? det hadde vært fint. Men jeg tar det med en klype salt. Omsorgssvikt, en haug nære dødsfall og en tung depresjon etterfulgt av en runde med feilmedisinering, en nok like reelt. At det kan være opphav til "knuter" er åpenlyst! At knutene sitter fortsatt og kan være siste bøyg for å komme videre, er mitt lille håp for neste uke! 

Over og ut!