fredag 29. august 2014

hundedama?


mandag 25. august 2014

Midtaugustrapport

Hei folkens,

jeg savner å blogge jevnlig ;) Kanskje jeg må gi megselv en utfordring for å få opp frekvensen?

Uansett er jeg veldig stolt over å kunne meddele at jeg nå er i utdanning! Wihi! En gang i løpet av høsten skal jeg ta en oppsummering på årsmålene mine. Jeg visste at planen kom til å bli forandret og det har den blitt, men i år går det definitivt fremover. Det gjør meg stolt og glad.


dette er sånn jeg ser ut et sted i fantasien, vuhuu - ratatataaaa - jeheeey
















Når jeg var syk og ikke fungerte, kunne ingen fortelle meg hvor lenge det skulle vare. Ingen kunne gi meg en tidsplan eller statistikker jeg kunne klamre meg til i håpløshet. Istedenfor måtte jeg famle meg frem i usikkerhet. Det er rart å føle at jeg står på andre siden. Nå kjenner jeg at jeg er bedre. Ikke i storform, men såpass at jeg kan fungere sånn passe.

Som ny student var det fadderuke nylig. Jeg holdt ut i to dager. Så var jeg sengeliggende en dag. Da var den grensen testet. Jeg passer ikke til å starte dagen 7:30, holde fullt tempo og tjohei til 5 på ettermiddagen. De andre hadde det samme tempoet i fire dager og holdt på til uti de små timer. Men dag 5 lå de andre fyllesyke, mens jeg var i 85års dag. Jeg er tilbake i slowmotion-livet, men er fortsatt stolt.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg skal fordele energi og innsatsen for hver dag. Og jeg er usikker på utrolig mange ting i tiden fremover. Men den usikkerheten er mye lettere enn den jeg hadde for et år siden. Da visste jeg ikke hvor lang tid jeg ville være syk, hvor lenge utmattelsen skulle ha råderett eller hva fremtiden hadde for meg.